#ettminutt om hvorfor vi skriver om velgeropprøret i Europa

Øystein K. Langberg
Europa-korrespondent i Aftenposten

Er det et politisk jordskjelv i emning? Det var spørsmålet jeg stilte meg på vei hjem fra World Economic Forum i Davos i januar i fjor.

På dette tidspunktet var Brexit bare et litt rart klingende ordspill på Grexit, og Donald Trump ble fortsatt sett på som et pussig innslag i primærvalgkampen i USA. Men det var tydelig at det var noe på gang. Partier og bevegelser som gikk i strupen på etablerte eliter hadde vind i seilene i mange land. Flere undersøkelser viste et kraftig fall i tilliten til dem som styrte.

Vi bestemte oss for å grave mer i denne frustrasjonen. Som alltid brukte vi tid på å lete frem statistikk og

intervjue fagpersoner, men vi forsto tidlig at de viktigste kildene ville være velgerne selv - de som faktisk stemmer frem protestkandidatene. Vi har derfor reist Europa på kryss og tvers det siste året. Målet har hele tiden vært å ta velgerne på alvor, la dem få snakke ut og gjennom det gi leserne våre et unikt innblikk i det som skjer.

Ingen sitter med fasiten på hva som har drevet frem velgeropprøret: Noen mener det først og fremst handler om økonomisk ulikhet, andre peker på innvandring og identitet. Nylig beskrev vi hvordan dette også er en konflikt mellom storbyene og landsbygda.

Heller ikke vi i Aftenposten skal påstå at vi så Trump og Brexit komme eller at vi forstår det fulle omfanget av omveltningene. Men vi håper at historiene vi forteller kan bidra til å sette sammen noen viktige brikker og kaste lys på vesentlige sammenhenger. Slik kan en kompleks verden bli litt enklere å forstå.